Amerikansk finans har fått seg en real tankevekker. Fed-guvernør Stephen Miran mener at stablecoins, disse digitale dollarklonene som alltid later som de er “rolige”, kan bli så store at de presser rentene nedover. Ikke bare litt, men så mye at økonomer får kaffen i vrangstrupen. Han sammenlignet fenomenet med 2000-tallets “global savings glut”, bare denne gangen med krypto i hovedrollen.
Trillioner på blokkjeden
Ifølge Miran kan markedet for stablecoins vokse til svimlende 1–3 billioner dollar innen 2030. Det er nok digitale mynter til å kjøpe halve Wall Street. Disse pengene vil naturligvis trenge et sted å parkere, og hvor ender de? I amerikanske statsobligasjoner. Med andre ord: kryptoen finansierer statsgjelden.
Rentefallet som ingen rakk å twitre om
Når trillioner av digitale dollar blir omgjort til trygge papirer, øker tilgangen på lånbar kapital dramatisk. Resultatet? Rentene går ned, ikke fordi Fed trykker på en knapp, men fordi markedet selv blir badet i digital likviditet. Miran mener den såkalte “nøytrale renta” kan falle med 40 basispunkter, altså 0,4 prosent. Nok til at bankene begynner å lure om ChatGPT plutselig ble sentralbanksjef.
GENIUS Act loven med det mest selvskrytende navnet
USA har til og med vedtatt en lov kalt GENIUS Act. Den krever at alle amerikanske stablecoins må være 100 % støttet av sikre aktiva, som statsobligasjoner eller kontanter. På papiret høres det trygt ut. I praksis betyr det at krypto nå er blitt en uoffisiell kjøper av amerikansk gjeld.
Fremtidens rente styres av algoritmer?
Miran advarer om at Fed må tilpasse seg, ellers risikerer de å bremse økonomien utilsiktet. For hvis rentene presses ned av en global stablecoin-flom, må pengepolitikken også flyte med strømmen. Kanskje fremtidens rente ikke bestemmes i Washington, men av millioner av krypto-transaksjoner, på blokkjeder som aldri sover. Da er det ikke gull som styrer verden, men digital dollarsaus.
